Tanker etter stevnet del 1.

Når man har konkurrert får man vite hvordan treningen har fungert og hva man må vektlegge til neste gang man skal ut i ringen. For min egen del syns jeg det er morro å reflektere over hvordan stevnet fungerte og hvor jeg må legge inn litt ekstra krutt til neste gang. Etter å ha lagt om treningen en god del siden i høst ser jeg at Kip har vokst veldig og øvelsene begynner virkelig å ta form. Det er kun et par øvelser hvor det skjer store feil på trening, men de fleste andre er ganske sikre nå og det er kun småting som må justeres på. Det er veldig givende å se at denne treningsformen har hjulpet såpass.

Nå lurer du kanskje på hva jeg har gjort anderledes? Jo, før var jeg en detaljfreak og trente så og si aldri helhet. Terpet og terpet på disse små detaljene for å få de enda bedre, men hva hjelper det når man gang på gang mislykkes på stevner? Så det var på tide å få opp øya og gjøre en stor endring i måten treningen ble gjort på. Og det var kanskje på tide etter 7 år?! Man lærer alltid noe nytt. 🙂 Etter dette stevnet kan jeg med sikkerhet si at dette er måten å trene Kip på siden han aldri i sitt liv har gått bedre på stevnet!

Det jeg har funnet ut at jeg bringer videre til begge mine hunder etter denne formen for trening er at de bare går seg opp i energinivå iløpet av en kjede (flere hele øvelser etter hverandre uten belønning) og det er både positivt og negativt. Mest positivt vil jeg selv si for det er bedre å dempe enn å bygge opp, og de blir aldri veldig slitne på slutten av et program. Likevel følger det med en del ufordringer. For Kip sin del er en av største utfordringene å få ned forventingene på Z´n. Her går han seg veldig opp i stress og fvf blir mindre vakker og se på. I tillegg blir jeg irritert og ufokusert. Her kommer problemet vi har hatt/har med fvf veldig frem og det er klenging. På sist trening snakket vi om dette og kom frem til at jeg skal droppe momentene og bare kjøre fot. Den kan fortsatt bli med i kjedene, men da uten momenter for å få ned forventingene. Han reagerer altså på kommanderingen og dette skal endres på. Mål for å få se endringer på øvelsen er stevnet vi skal gå i slutten av april.

En annen ting som skal vektlegges mye hos Kip er apporten. Den har blitt så fin, men mister mye poeng på den siste meteren før meg og inn i insittet pga tygg. Det er sure poeng og nå skal det endres på! Dette har jeg vel egentlig valgt å ikke rote så mye med, men man kan ikke bare lukke øya og håpe at det blir bedre. For det er faktisk ikke tilfelle. Jeg har så vidt begynt med at han skal plukke den opp selv og holde den stille til jeg sier et belønningsord. Jeg tar altså vekk ordet «hold fast» for det har aldri fungert bra og betyr egentlig bare noe negativt for han. Så her starter vi fra begynnelsen. Dette er jo mest sannsynlig noe som vil ta tid, men man må ha et mål for å få det ferdig eller at man skal starte å se endringer. Mitt mål for denne endringen er stevnet vi skal gå i pinsen.

Neseprøven har alltid vært et problem for Kip.. Etter en  ny metode så har den kommet seg veldig, men nå ser jeg at vi må gå litt tilbake og gjøre det enklere igjen for å få bedre og sikrere søk igjen. Dette gjorde vi på lørdags ettermiddag etter stevnet og klarte da å få 8 på øvelsen neste dag. Her er det også mye tygg, men her skal søket veklegges mest og når det er mer sikkert kan jeg begynne å kreve mer i øvelsen. Jeg håper også at fokuseringen på en bedre hold fast ifm apportene gjør at det ikke blir så mye jobb med hold fast her, men det kan man aldri vite før man starter.

Jeg har startet med Kip så et innlegg om Aike kommer seinere. 🙂

Bilde av Kip tatt av Thomas (aktivfoto.net) forrige uke:

Reklame