Tanker etter stevnet del 2

Aike leverte etter min mening ganske bra i ringen begge dager. Selv med så mye støy rundt ringen begge dager funket han såpass bra at han gikk stabilt begge dager. Optimalt var det ikke og en del skulle jeg ønske gikk bedre, men etter å tenkt litt på det så er det de tinga jeg ikke har vektlagt så mye som gikk skeis. I hans tilfelle har jeg lagt mest vekt på helheten og ikke terpet like mye på alle detaljer. Nå var ikke planen min å gå evig lenge i kl 1 og jeg håpet at de to stevnene holdt så vi kunne gå videre til neste klasse. Noe det også gjorde. Jeg fikk se hva som ikke funket så godt og hva vi må ta tak i videre. Det første jeg la merke til er fellesdekken. Den har vært mest trent på i bli situasjon og kun noen få ganger i fellesdekk. Det er ikke her problemet ligger heller for han bryr seg svært lite om de som ligger ved siden av han. Det er heller at han kan løfte en framlabb, velte over, løfte opp hodet (sjelden) og generellt være litt urolig i dekken. Dette skal tas skikkelig tak i fremover for det er ganske «enkle» poeng å ta med seg videre i programmet. 🙂 Det er fra nå av nulltolleranse for uroligheter i denne øvelsen og rører han på seg skal vi starte på nytt. Jeg vet hvordan jeg vil at den skal se ut så her er det bare å legge ned litt mer trening og strengere kriterier.

Neste på Aike sin liste er fvf. Ikke fordi den er dårlig, men heller at han kan miste fokus nå og da. Strengere kriterier her og jeg skal ta mer tak i problemet når det oppstår. Han har en del fluer i hodet enda og detter lett av dersom det skjer mye rundt han. I tillegg skal jeg fortsette med ro og rolige belønninger. Han begynner å komme i rett energi nivå her så det er bra. Da blir det så mye penere å se på og jeg slipper å irritere meg over at han går stygt. En siste ting her er å vektlegge holdtene mer. Fikk en kommentar på dette og det var at de var treige, og det kan man lett se på videoen. Jeg har ikke tenkt så mye på dette og trent svært sjelden på det fordi posisjonen og roen har vært viktigere. Nå som den er på rett vei er det på tide å fokusere på holdtene også. Vi er allerede i gang her og ser forbedringer. 🙂

Nå som vi skal gå kl 2 neste gang er det bare å sette igang med disse øvelsene igjen. Han har blitt introdusert for alle, men de har ikke blitt trent like mye på. De som trenger mest trening per dags dato er ruta, innkalling med stå og hopp sitt. Ruta må inn i systemet igjen siden den har gått i glemmeboken. Den var aldri helt inne heller, men på vei i høst. Her må vi gå litt tilbake og starte fra begynnelsen. Innkalling med stå venter jeg litt med til ståen har blitt bedre. Mer om den lenger ned. Hopp sitt har jeg testet et par ganger og her ligger det litt jobb. Jeg har kun belønnet at han hopper og kastet ball. Derfor har han fin fart ut, men responderer dårlig på kommando bakfra. Startet så vidt med dette forrige uke og farten sank litt, men dette er ikke den viktigste øvelsen da den ikke går videre i klassene. Skal kun få den til å funke greit så er jeg fornøyd her.

Stå under marsj ja.. Sett tendenser på trening til at denne har blitt dårlig, men ikke tenkt helt på å endre den noe særlig før etter stevnet hvor det viste seg at den rett og slett var ganske dårlig. Nå innfører jeg heller hopp stå og det ser ut til å funke mye bedre! 🙂 Her skal han altså hoppe litt opp og stoppe helt med frembeina. Noe som må være genialt for han som går litt etter meg med nettopp disse frembeina. Helt låste frambein må da altså være en fin ting. Denne har vi startet på og sålangt ser det veldig bra ut. Tenker ikke så mye på bakbeina enda da jeg vil at han skal forstå hva jeg er ute etter, men det er ikke lenge før kriteriene må skjerpes her. Sett at ståen på innkalling også er dårlig, så når denne begynner å bli bedre trur jeg at det vil vise seg i innkallings sammenheng også.

Har lagt mye vekt på «hold fast» i apport sammenheng hos Aike og det har fungert bra, men nå må det trenes videre på øvelsen. Testet det litt nå og da og det ser greit ut, men en del småpirk som må trenes på. Eks er bli når jeg kaster, få fine og raske innsitter m/apporten, fint opptak og null tygg!

Dekk under marsj har vi startet på og han har noen flotte og raske neddekk innimellom, men det forekommer også noen treige. Hjelper litt innimellom før han så må klare det på egenhånd. Ser ut til å fungere så langt. På trening idag var de veldig fine. En annen ting jeg la merke til på filmen fra stevnet var gjennomgående skjeve oppsitt. Dette skal trenes på fremover. Testet det idag og da fungerte det. Hjalp han et par ganger for å få han rett opp. Dette er jo bare småpirk, men noe jeg ikke har trent så mye på så nå skal disse småtingene også vektlegges mer.

Sånn det ser ut nå så har jeg en del å jobbe med når det gjelder begge gutta. Målet mitt er å trene 3 ganger i uka frem til vi kan starte å trene ute igjen. Da er det lettere å få til flere treninger. Neste stevne for Kip sin del blir her hjemme i Mjøndalen 9-10 mars, mens Aike får vente til april. Jeg veit at han ikke er klar om en mnd og da starter jeg ikke. Gjort den feilen med Kip (starte før vi er klare) og det skal jeg ikke gjøre igjen. Det er urettferdig å gi hunden den erfaringa og jeg vil at de skal få en mestringsfølelse i ringen. Være glade og vite at de kan dersom de har dagen. 🙂 Aike sitt neste stevne er planlagt å skje 14 april i Sarpsborg (første utestevne) og Kip starter nok også her. Så blir det stevne på begge gutta i pinsen og NKK Drammen før sommeren. Det er planene våre sålangt. 🙂

Bildene er igjen tatt av Thomas 🙂

Reklame

Tanker etter stevnet del 1.

Når man har konkurrert får man vite hvordan treningen har fungert og hva man må vektlegge til neste gang man skal ut i ringen. For min egen del syns jeg det er morro å reflektere over hvordan stevnet fungerte og hvor jeg må legge inn litt ekstra krutt til neste gang. Etter å ha lagt om treningen en god del siden i høst ser jeg at Kip har vokst veldig og øvelsene begynner virkelig å ta form. Det er kun et par øvelser hvor det skjer store feil på trening, men de fleste andre er ganske sikre nå og det er kun småting som må justeres på. Det er veldig givende å se at denne treningsformen har hjulpet såpass.

Nå lurer du kanskje på hva jeg har gjort anderledes? Jo, før var jeg en detaljfreak og trente så og si aldri helhet. Terpet og terpet på disse små detaljene for å få de enda bedre, men hva hjelper det når man gang på gang mislykkes på stevner? Så det var på tide å få opp øya og gjøre en stor endring i måten treningen ble gjort på. Og det var kanskje på tide etter 7 år?! Man lærer alltid noe nytt. 🙂 Etter dette stevnet kan jeg med sikkerhet si at dette er måten å trene Kip på siden han aldri i sitt liv har gått bedre på stevnet!

Det jeg har funnet ut at jeg bringer videre til begge mine hunder etter denne formen for trening er at de bare går seg opp i energinivå iløpet av en kjede (flere hele øvelser etter hverandre uten belønning) og det er både positivt og negativt. Mest positivt vil jeg selv si for det er bedre å dempe enn å bygge opp, og de blir aldri veldig slitne på slutten av et program. Likevel følger det med en del ufordringer. For Kip sin del er en av største utfordringene å få ned forventingene på Z´n. Her går han seg veldig opp i stress og fvf blir mindre vakker og se på. I tillegg blir jeg irritert og ufokusert. Her kommer problemet vi har hatt/har med fvf veldig frem og det er klenging. På sist trening snakket vi om dette og kom frem til at jeg skal droppe momentene og bare kjøre fot. Den kan fortsatt bli med i kjedene, men da uten momenter for å få ned forventingene. Han reagerer altså på kommanderingen og dette skal endres på. Mål for å få se endringer på øvelsen er stevnet vi skal gå i slutten av april.

En annen ting som skal vektlegges mye hos Kip er apporten. Den har blitt så fin, men mister mye poeng på den siste meteren før meg og inn i insittet pga tygg. Det er sure poeng og nå skal det endres på! Dette har jeg vel egentlig valgt å ikke rote så mye med, men man kan ikke bare lukke øya og håpe at det blir bedre. For det er faktisk ikke tilfelle. Jeg har så vidt begynt med at han skal plukke den opp selv og holde den stille til jeg sier et belønningsord. Jeg tar altså vekk ordet «hold fast» for det har aldri fungert bra og betyr egentlig bare noe negativt for han. Så her starter vi fra begynnelsen. Dette er jo mest sannsynlig noe som vil ta tid, men man må ha et mål for å få det ferdig eller at man skal starte å se endringer. Mitt mål for denne endringen er stevnet vi skal gå i pinsen.

Neseprøven har alltid vært et problem for Kip.. Etter en  ny metode så har den kommet seg veldig, men nå ser jeg at vi må gå litt tilbake og gjøre det enklere igjen for å få bedre og sikrere søk igjen. Dette gjorde vi på lørdags ettermiddag etter stevnet og klarte da å få 8 på øvelsen neste dag. Her er det også mye tygg, men her skal søket veklegges mest og når det er mer sikkert kan jeg begynne å kreve mer i øvelsen. Jeg håper også at fokuseringen på en bedre hold fast ifm apportene gjør at det ikke blir så mye jobb med hold fast her, men det kan man aldri vite før man starter.

Jeg har startet med Kip så et innlegg om Aike kommer seinere. 🙂

Bilde av Kip tatt av Thomas (aktivfoto.net) forrige uke: