Første ordentlige skitur

Idag dro jeg og Maiken til MIF hytta for å gå på ski. Det var helt nydelig vær med skyfri himmel og ca 10-12 minus grader. Synd jeg ikke tok med kamera for jeg kunne nok fått masse fine bilder, men av hensyn til kamera fikk det ligge trygt og uødelagt hjemme. Igår måtte jeg kjøpe nye skihansker siden Quanja hadde spist opp den ene av de jeg hadde fra før, og det endte ikke der for Zasko eller Quanja hadde nemlig spist opp selen til Kip så det måtte jeg kjøpe før vi skulle på tur idag.

Første Maiken legger merke til når vi har kommet fram er at stavene hun har lånt av mora si er uten spiss, så de var jo ikke særlig brukanes. hehe.. Vi fikk mange lattermilde fall og noen tok nesten helt av. Lenge siden jeg har ledd så mye! I begynnelsen av turen var ikke nedover bakker en sterkhet hos meg, men det gikk seg til etterhvert. Blei særlig imponert når jeg klarte å treffe sporet i bånn av bakken ;o) Svingene fikk jeg også til etterhvert, men kom det to svinger på rappen, ja da gikk det rett ut i snøen… Er ikke særlig lett for en skiamatør å omstille seg fra en høyresving og rett inn i en venstresving skal jeg si dere! Uansett hadde jeg det utrolig artig og det var morro at jeg kom inn i det etterhvert.

Vi begynte turen ca kl 11.00 og 12.05 begynte vi på turen tilbake for jeg begynte på jobb kl 13.00. Turen skulle vise seg å bli en del lenger enn planlagt for vi fant nemlig ikke veien tilbake.. Det jentene sine med stedsans det tenker jeg.. hehe.. Vi spurte utallige mennesker om hvilken vei som var raskest til bilen og hvilke løyper vi skulle følge, men vi klarte det likevel ikke. Etterhvert kom vi til steder vi hadde vært før og vi spurte igjen. Et sted klarte vi faktisk å være 3 ganger så vi var skikkelig på bærtur med andre ord.

På ferden hjem kom de morsomte hendelsene hvor heftig tryning, nesten kræsjing og latter var hovedtema. Den ene gangen kom vi nedover en forholdsvis bratt bakke for oss, med meg og Maiken i høyre spor og Kip og Trayan i venstre. Plutselig dukket det opp en dame i venstre spor og vi prøvde desperat å få bikkjene inn på vår side. Maiken kom litt fortere bakfra, men klarte å komme seg forbi meg på en måte og forsvant i snøen, og så kom jeg ut av det og stupte over Maiken rett i snøen. Så for meg at hodet kom til å havne først i snøen, men armen havnet der i steden. Vi lo så mye av vi nesten ikke klarte å svare på om det gikk bra med oss.

Mens vi var på vei bortover kom det en mann og ei dame med bikkje mot oss nedover en bakke. Heldigvis klarte mannen å skifte spor fort siden han kom i sporet hvor vi gikk, men hunden skiftet spor fra venstre til høyre for å komme til Kip. Så vi holdt på å kjøre på denne bikkja, men så forsvant de inn i grøfta og da holdt Maiken på å kjøre på de. hehe.. er ikke så lett dette er.. I en nedover bakke vi kjørte ned klarte jeg å sette staven hardt i bakken og smelle ansiktet ned i tuppen på den, og det var ganske vondt! Godt brillene mine ikke gikk føyken.

Til slutt fant vi endelig ut hvilken vei vi skulle gå  for å komme fram, og det var den vi hadde gått på innimellom. Og vi hadde også gått forbi stedet 2 ganger! Er det mulig sier jeg bare.. ;oP Hadde vi fortsatt på den ene løypa vi gikk på i 2-3 meter til hadde vi sett hytta, men vi tok en annen vei vi.. Klokka var 13.40 når vi kom fram til bilen, og man kan jo si at jeg hadde litt dårlig tid for å rekke jobben. Da er det kjekt at det er foreldra mine sin butikk og mamma reiste opp å jobbet den timen jeg ikke var der.

Det var en fantastisk tur, men neste gangt trur jeg at vi burde dra når jeg ikke jobber ;o) Kroppen kjente denne turen skikkelig og Kip var også kjempesliten på slutten. Det er jo god trening for både hund og eier så jeg kunne ha god samvittighet ;o)